Vi overtok hjemmebanen Folken i Stavanger allerede på onsdag formiddag for å rigge lyd og lys, øve litt, små-krangle om settlista, generelt koke kål, og dessuten sette de utmerkede garderobe-vertinnene våre i gang med å plukke alle de grønne M&M’ene ut av godteri-skålen. Sånt tar tid, nemlig.

Første jobb på turné er et merkelig dyr som det ikke er helt lett å temme. Det er så mange ting det ikke går an å øve på uten at det er folk i salen, i hvert fall ikke med mindre man vil gjøre showet stivere enn et kunstløpsmil – timing, kommunikasjon, flyt… egentlig det meste, unntatt å memorere akkorder, tekst og tempo. Torsdagskonserten ble en over pari utgave av første-jobben, syntes vi og mesteparten av publikum, hvis vi skal dømme etter TV Aftenbladets rapport fra utgangsdøra. Aftenbladets utsendte syntes derimot at det var “litt lite energi” og at to-tre av låtene var “forglemmelige”. At “Fish Song” var forglemmelig kan vi i hvert fall gi Lindø rett i, siden vi ikke kan huske å ha spilt den sangen i det hele tatt.

Fredag på samme scene var over-utsolgt, entusiastisk og generelt sprelskere som det seg hør og bør når det er helg. Eneste skår i spillegleden var at stortrommeklubba hoppet ut av hakket midt i “I Can Take It”, men det viste seg at vi kunne ta den på relativt strak arm.

På lørdag spilte vi på Old River Saloon (!) i Etne – høy, men ikke plagsomt høy kåbbåi-faktor. Etne er jo ellers kontrast-hovedstaden på nordvestlandet, der man kan bevege seg sømløst fra spillejobb på country-låve til overnatting på det intellektuelt firkant-bebrillede indie-rock-og-kunst-hotellet Fugl Fønix, med egen resident artist og greier.

Neste: Kirkenes!

Dette innlegget ble skrevet på tirsdag 27. januar 2009 den 16:16 og er lagret under Konsert. Du kan følge svar på dette innlegget ved hjelp av RSS 2.0 feed. Du kan legge igjen et svar, eller trackback fra din egen side.