Det er konserter som for eksempel denne i Oslo Spektrum 7. mars som det er mest vrient å skrive om etterpå. Det er rett og slett vanskelig å yte opplevelsen noen særlig grad av rettferdighet med ord og stillbilder. Det blir som oftest som en typisk DVD-bakomfilm - 20 minutter der alle de involverte skryter av hvor fantastisk det er å jobbe med alle de andre, og hvor gøy og inspirerende hele opplevelsen har vært.

Vel, her kommer en verbal bakomfilm.

For det første var Spektrum en slags turné-avslutning, så det er på sin plass å dra fram crewet som har vært med rundt på denne turen – Inge Riska (FOH), Hans Ole Kristiansen (monitor),  Fredrik ‘Kapteinen’ Rødberg (backline), Nils Foss (lys) og Sigve Prestnes (turnéleder). Strålende jobbet, gutter.

For det andre hadde vi med oss produksjon fra Ålgård – lyd, lys, scene og backline var levert av PAP, med Jan Olav Sandmark i spissen. Well done!

For det tredje hadde vi for en gangs skyld budsjett til å ta med oss noe ekstra snacks på scenen – en fem-manns blåserekke – Jens Petter Antonsen,Per Gjermund Storrø,Vidar Bråthen, Rolf Erik Nystrøm, og vår egen pressekontakt Per Erling Neraasen på baryton-sax. Vel-arrangert, presist og tight som en hamsterrumpe. Dessuten hadde de i garderoben fått streng beskjed om å holde seg unna lett feminine, synkroniserte dansetrinn og trompet-snurring, som blåserekker har drevet med siden farao Amon-Hotep I innførte praksisen rundt 1501 f.Kr., og jammen om de ikke klarte den biffen også.

For det fjerde fikk vi med oss support fra DJ Jason Forrest og den hodeblåsende* kvartetten Katzenjammer. Jason bidro, i tillegg til dj-settet sitt tidlig på kvelden, med noen friske beats på en etter hvert ganske utflippa versjon av ‘Bullet Me’, og jentene i Katzenjammer hadde nok også blitt med opp på scenen i vårt sett dersom det hadde vært bittelitt tid til å forberede det. For noen musikanter! Og hvilke sangere! Som en bransje-rev sa til oss en gang; “There’s blood in the water!”

For det femte: konserten ble faktisk filmet med flerfoldige kameraer og kran og greier, men tydeligvis på en såpass subtil måte at mange ikke la merke til det… Hva som skjer med bildene er ikke på langt nær bestemt – først må vi se en ferdig-redigert versjon av konsertopptaket, så får vi avgjøre om det ender som påkosta hjemmevideo eller noe mer offentlig.

For det sjette, men ikke minste – takk til alle 4500 publikummere!

Dere er det som får oss… dere er… d…. [tar en Halle Berry].

Thank you so, so much!

*…og da mener vi “mind-blowing”, oversatt til norsk, og ikke det der griseriet som dere griser der ute trodde det betydde. Fysj!

Stikkord: Konsert, oslo spektrum, The September When

Dette innlegget ble skrevet på tirsdag 10. mars 2009 den 23:24 og er lagret under Konsert. Du kan følge svar på dette innlegget ved hjelp av RSS 2.0 feed. Du kan legge igjen et svar, eller trackback fra din egen side.