Testkonsert nummer to, denne gang for 6-700 studenter med gratisbilletter, og se det var andre boller! Ting sitter bedre enn i går, oppbyggingen i settet fungerer, og alle har det jævlig moro. Studentene synger med på låter som kom ut mens de fortsatt var mest opptatt med å spise sand og slå hverandre i hodet med de små spadene sine, Jacobsen gjør jobben, og special-featured-guest-koret Volvene gjør slutten på ‘Leave To Wonder’ til et chicken-skin-øyeblikk. Jeg tror vi er klare.

Stikkord: Folken, Gulleiv Wee, Helge Hummervoll, Leave To Wonder, Morten Abel, Morten Mølster, ONS, Stene Osmundsen, The September When, Volvene, Øyvind Jacobsen

Så er første samspills-evenement på 12 år unnagjort, med et tappert test-publikum stort sett fra Accenture i salen. Vi rykket inn på Folken på søndag, med 7-8 manns crew, et tonn med utstyr (blant annet et beist av en Vienna-miks) og et par bange anelser for hvordan dette skulle gå. Halvannet døgn for å sy sammen et presentabelt sett? Kort.

Den ene av de to verste tingene med å spille i band er å sette opp settliste, og den vi prøvde ut i kveld var kanskje en smule radikal, i hvert fall hvis vi skal dømme etter reaksjonene fra crew og management i garderoben etterpå…

Vel, vel. Vi lærte det vi skulle lære, og går på med friskt mot og tinnitus-frie ører i morgen.

Stikkord: Accenture, Folken, Gulleiv Wee, Helge Hummervoll, Morten Abel, Morten Mølster, ONS, Stene Osmundsen, The September When, Volvene, Øyvind Jacobsen

Vi øver og øver, i Amfiet i Kongeparken, avbrutt av ett og annet besøk fra management og journalister. I pausene stikker vi ned på det vel-titulerte (det er gigantisk) Mega på Ålgård for å hamstre lunsj. Mølsters uvane med å plutselig kaste seg ned på golvet og ta femti armhevinger, samt det irriterende faktum at han har tatt av 10-12 kilo de siste månedene, inspirerer til å handle fra salat-baren heller enn delikatesse-disken.

Alvoret har seget på, noe som gjør at vi faktisk spiller de låtene vi skal gjøre på konsert, heller enn å fikle med nye ting. De siste dagene har vi også hatt med oss Øyvind Jacobsen, perkusjonist og Dybdahl-trommis, og det hjelper på framdriften, både musikalsk og organisatorisk. Han rister stort sett på tamburin 4-5 timer om dagen, og kommer nok til å drasse rundt på en abnormt proporsjonert høyrearm når dette er over. Folk kommer til å rømme i panikk for å måtte håndhilse på mannen.

Eks-Dybdahl-steelgitarist (og eks-Rogalands Avis-journalist) Øyvind Berekvam var innom på oppdrag fra Stavanger Aftenblad for å ta tempen på framdriften, og ble sendt hjem med blokka full av historier om, for det meste, hvitløksfising. Leif Tore Lindø (også eks RA – har de en eneste skrivende journalist igjen der borte?) har ansvaret for å oppdatere byen på historikken, og vi håper han gjør en grundig jobb, ettersom vi ikke husker så mye av den sjøl.

Når det skal tas bandbilde lar vi oss selvfølgelig lokke til å bli dandert rundt de mest bisarre rekvisittene i hele nabolaget – en samling gigantiske, halv-herpa svaner. Det er sikkert en eller annen metafor der et sted.

Stikkord: Ålgård, foto, Fredrik Refvem, Gulleiv Wee, Helge Hummervoll, journalist, Kongeparken, Leif Tore Lindø, Morten Abel, Morten Mølster, ONS, Stavanger, Stavanger Aftenblad, Stene Osmundsen, The September When, øving, Øyvind Berekvam, Øyvind Jacobsen