Utenfor det store kjøkken / oppholdsrommet her i Vega Studio står et stort fikentre tungt av overmoden frukt, under treet står et hvitt bord, og foran bordet står en stol, og på den stolen sitter jeg. På balkongen i andre etasje sitter Helge med headset på og hamrer (hamrer!) på et lite midi-keyboard. Klakk-klakkingen fra tastaturet hans blir bare avbrutt av en og annen bløt fiken som klasker i bordplata foran meg, samt litt forpint psyko-gitar fra Mølster inne i studio.

Dette går forbløffende uanstrengt framover med bedagelig hurtigtogsfart – vi hadde håpet å komme hjem med fire-fem noenlunde på-plass låter; i stedet er vi på vei mot tolv-tretten-fjorten fiks ferdige. Det må være settingen som gjør det. Når man ikke har stort annet å ta seg til enn å spille, så blir det musikk av det. Alle TV-kanalene er irriterende nok på fransk, all medbragt litteratur er ettertrykkelig lest, og det er i grunnen et begrenset antall ganger om dagen men kan sjekke The Huffington Post eller fivethirtyeight.com for å sjekke hvordan det går med presidentvalget i USA (tips: jeg tror Obama vinner).

Middagen blir et naturlig høydepunkt på dagen. Hus-kokk Patric lager hverdagsmat på en måte som nesten ikke er mulig oppe i Norge – lokale, smellferske råvarer, gjerne stekt på den oppmurte grillen her foran huset, og pai med sjølplukka fiken til dessert. Feinschmecker Mølster står stort sett for vininnkjøp, det er for oss andre bønder garanti for at det vi ukritisk tyller i oss holder høy kvalitet.

Og i morgen er det keyboard-dag, så da stikker resten til Avignon for å inspisere bymuren og, selvfølgelig, kjøpe kubjelle.

Stikkord: Carpentras, Fiken, fivethirtyeight.com, Frankrike, Helge Hummervoll, Obama, Stene Osmundsen, The Huffington Post, The September When, Vega Studio

Vega Studio ligger noen minutters kjøring fra Carpentras, en liten erke-fransk by i Provence-Alpes-Côte d’Azur. Studioet, og omgivelsene rundt, minner om CivCity: Rome på ultra-inn-zoomet detaljnivå - en Villa Rustica med vinranker, oliven- og fikentrær rundt på alle kanter.

Inne i kontrollrommet står en vintage EMI TG 12345 miksepult som blant annet har vært brukt til å spille inn Rolling Stones’ ‘Some Girls’, samt noen spor på ‘Tattoo You’ og ‘Emotional Rescue’. Blant annet er ‘Start Me Up’ gjort på denne pulten – låta som Bill Gates sikkert angret på at han brukte for å markedsføre den nye Start-knappen i Windows 95 (refrenget, som ingen i Microsoft tydeligvis hadde hørt på, går som kjent “..you make a grown man cry-y-y”).

Innspillingsrommet er stort, lyst og luftig, og begynner allerede å bli en smule cluttered, med trommer, forsterkere, vintage keyboards, bokser, kabler og mikker overalt. Det beste med rommet er at vi (med unntak av Abel, som må stå i et glassbur for seg sjøl på grunn av vokal-lekkasje og overdreven fjerting) kan sitte i en ring og spille sammen. Det var sånn man pleide å lage plater før i tiden, folkens.

Abel, Mølster og produ-tekni-moralsk-støttiker Børge Fjordheim kom på lørdag, hilste på studio-eier Manfred, tekniker Bertrand, hus-chef Patric og backline-sjåfør Erik (raskt omdøpt til The Half-a-Bee), og gikk raskt videre til den første, viktige oppgaven – å teste kvaliteten på den lokale rødvins-produksjonen. Den ble etter hvert funnet å være i orden.

Resten av orkesteret ble hentet på flyplassen i Marseille på søndag, installert på hvert sitt rom, bespist og bedrukket, og så var vi pigede i gang.

Stikkord: Bertrand, Bill Gates, Børge Fjordheim, Carpentras, chef, CivCity: Rome, EMI, Emotional Rescue, Frankrike, innspilling, Microsoft, Morten Abel, Morten Mølster, Patric, Rolling Stones, Some Girls, Start Me Up, studio, Tattoo You, tekniker, The September When, Vega Studio, Windows 95