Vi øver og øver, i Amfiet i Kongeparken, avbrutt av ett og annet besøk fra management og journalister. I pausene stikker vi ned på det vel-titulerte (det er gigantisk) Mega på Ålgård for å hamstre lunsj. Mølsters uvane med å plutselig kaste seg ned på golvet og ta femti armhevinger, samt det irriterende faktum at han har tatt av 10-12 kilo de siste månedene, inspirerer til å handle fra salat-baren heller enn delikatesse-disken.
Alvoret har seget på, noe som gjør at vi faktisk spiller de låtene vi skal gjøre på konsert, heller enn å fikle med nye ting. De siste dagene har vi også hatt med oss Øyvind Jacobsen, perkusjonist og Dybdahl-trommis, og det hjelper på framdriften, både musikalsk og organisatorisk. Han rister stort sett på tamburin 4-5 timer om dagen, og kommer nok til å drasse rundt på en abnormt proporsjonert høyrearm når dette er over. Folk kommer til å rømme i panikk for å måtte håndhilse på mannen.
Foto: Fredrik Refvem
Eks-Dybdahl-steelgitarist (og eks-Rogalands Avis-journalist) Øyvind Berekvam var innom på oppdrag fra Stavanger Aftenblad for å ta tempen på framdriften, og ble sendt hjem med blokka full av historier om, for det meste, hvitløksfising. Leif Tore Lindø (også eks RA – har de en eneste skrivende journalist igjen der borte?) har ansvaret for å oppdatere byen på historikken, og vi håper han gjør en grundig jobb, ettersom vi ikke husker så mye av den sjøl.
Når det skal tas bandbilde lar vi oss selvfølgelig lokke til å bli dandert rundt de mest bisarre rekvisittene i hele nabolaget – en samling gigantiske, halv-herpa svaner. Det er sikkert en eller annen metafor der et sted.
Innlegg