Slik ser de ut, de sånn rundt regnet to hundre første eierne av Judas Kiss. Hvis du ser en søster, onkel eller pappa her et sted, så har du en viss pekepinn om hva du får til jul, i hvert fall hvis pakken er flat, firkantet og lukter vagt av sprit-tusj.
Bandet spilte fem låter fra plata før vi satte oss til bords for å industrielt samlebånds-signere CDer og hilse på de nybakte comebackkyss-eierne. Vi fikk oss imidlertid kjapt en lei smell når første kvinne i køen gikk rett på Abel, fikk sine to CD-cover underskrevet, takket pent, forsvant ut bakdøra og lot resten av bandet sitte igjen med nyspissede sølvpenner og knuste ego. Vi er ikke bitre.
NRK filmet, Platekompaniet fikk flyttet litt på hyllene sine og tørket støv og sånn, og vi fikk etter hvert feiret en ørliten smule på Cementen. På lørdag er det videre til Kvadrat.








Innlegg