Slik ser de ut, de sånn rundt regnet to hundre første eierne av Judas Kiss. Hvis du ser en søster, onkel eller pappa her et sted, så har du en viss pekepinn om hva du får til jul, i hvert fall hvis pakken er flat, firkantet og lukter vagt av sprit-tusj.

Bandet spilte fem låter fra plata før vi satte oss til bords for å industrielt samlebånds-signere CDer og hilse på de nybakte comebackkyss-eierne. Vi fikk oss imidlertid kjapt en lei smell når første kvinne i køen gikk rett på Abel, fikk sine to CD-cover underskrevet, takket pent, forsvant ut bakdøra og lot resten av bandet sitte igjen med nyspissede sølvpenner og knuste ego. Vi er ikke bitre.

NRK filmet, Platekompaniet fikk flyttet litt på hyllene sine og tørket støv og sånn, og vi fikk etter hvert feiret en ørliten smule på Cementen. På lørdag er det videre til Kvadrat.

Stikkord: Judas Kiss, Morten Abel, NRK Rogaland, Platekompaniet, Rogalands Avis, Stavanger, Stavanger Aftenblad

Torget i Stavanger er et flott sted hele året, men når man står på en 20-meters scene, med 400 000 watt med lyd og 330 000 watt med lys i ryggen, er det rett og slett vakkert. Spesielt når 20 000 mennesker er pakket sammen mellom Ankerbygget, SR-bank og Breiavannsparken.

Å forsøke å beskrive feelingen med ord er fånyttes, så her er noen fotografier i stedet. Klikk på bildene for å se dem i grise-svær utgave.

Stikkord: Gulleiv Wee, Helge Hummervoll, Morten Abel, Morten Mølster, ONS, Stavanger, Stene Osmundsen, The September When, Vågen

Vi øver og øver, i Amfiet i Kongeparken, avbrutt av ett og annet besøk fra management og journalister. I pausene stikker vi ned på det vel-titulerte (det er gigantisk) Mega på Ålgård for å hamstre lunsj. Mølsters uvane med å plutselig kaste seg ned på golvet og ta femti armhevinger, samt det irriterende faktum at han har tatt av 10-12 kilo de siste månedene, inspirerer til å handle fra salat-baren heller enn delikatesse-disken.

Alvoret har seget på, noe som gjør at vi faktisk spiller de låtene vi skal gjøre på konsert, heller enn å fikle med nye ting. De siste dagene har vi også hatt med oss Øyvind Jacobsen, perkusjonist og Dybdahl-trommis, og det hjelper på framdriften, både musikalsk og organisatorisk. Han rister stort sett på tamburin 4-5 timer om dagen, og kommer nok til å drasse rundt på en abnormt proporsjonert høyrearm når dette er over. Folk kommer til å rømme i panikk for å måtte håndhilse på mannen.

Eks-Dybdahl-steelgitarist (og eks-Rogalands Avis-journalist) Øyvind Berekvam var innom på oppdrag fra Stavanger Aftenblad for å ta tempen på framdriften, og ble sendt hjem med blokka full av historier om, for det meste, hvitløksfising. Leif Tore Lindø (også eks RA – har de en eneste skrivende journalist igjen der borte?) har ansvaret for å oppdatere byen på historikken, og vi håper han gjør en grundig jobb, ettersom vi ikke husker så mye av den sjøl.

Når det skal tas bandbilde lar vi oss selvfølgelig lokke til å bli dandert rundt de mest bisarre rekvisittene i hele nabolaget – en samling gigantiske, halv-herpa svaner. Det er sikkert en eller annen metafor der et sted.

Stikkord: Ålgård, foto, Fredrik Refvem, Gulleiv Wee, Helge Hummervoll, journalist, Kongeparken, Leif Tore Lindø, Morten Abel, Morten Mølster, ONS, Stavanger, Stavanger Aftenblad, Stene Osmundsen, The September When, øving, Øyvind Berekvam, Øyvind Jacobsen